Miljødirektoratets feltpersonell i Statens naturoppsyn har til nå merket ti ulver i 2018. Klima- og miljødepartementet har bedt om at ulvene forvaltningsmerkes for å vurdere skadepotensialet hos ulver født i norske revir.
Oppdraget går ut på å radiomerke ulv i flere revir i ulvesonen, slik at både det revirhevdende lederparet og ungulvenes videre bruk av områder og vandringer kan kartlegges. Slettås-reviret skal prioriteres.
Av de ulvene som er merket er ledertispa og fire valper merket i Letjenna, fire valper i Slettås, og så langt én valp i Mangen. Fortsatt er det aktuelt å merke en eller flere av de resterende fire dyrene i Mangen-reviret, og eventuelt lederhannen i Letjenna som heller ikke er merket.
Merking gir kunnskap
– Merkingen skal gi oss mer kunnskap om ulvenes områdebruk og vandringer, og i hvilken grad ulver fra disse revirene har potensial til å gjøre skade. Å merke dyr i revir lenger sør, som Mangen, gjør at vi får informasjon også fra et område hvor det erfaringsmessig er mindre snø, og der det kan være problematisk å spore, sier miljødirektør Ellen Hambro.
I tillegg er det rapportert om at ulv i enkelte revir, spesielt Slettås, har beveget seg nær folk og bebyggelse.
Vandret til Sverige
I 2017 ble det merket totalt 15 ulver innenfor to revir. Ni i Osdalen (inkludert lederparet) og seks i Slettås (inkludert lederparet). Av disse 11 valpene/unge ulvene, er det kjent at tre fra Osdalen har forlatt reviret. En vandret lengre sørøst i ulvesonen og oppholder seg nå i grenseområdene mot Sverige, og to vandret inn i Sverige.
Alle fire merkede valper i Slettås utvandret til Sverige. En er ny lederhann i ett revir i Dalarna, en har sluttet å levere data og har ikke blitt oppdaget i overvåkingen så langt og to er avlivet ved skadefelling.
Viser bevegelsene på kart
Når forvaltningsmerkingen er gjennomført, vil data om ulvene blir presentert på Miljødirektoratets nettsider. Bevegelsene til de merkede ulvene blir vist på kart, der årstid og ulvenes alder vil avgjøre hvor detaljerte opplysningene er.
– De forvaltningsmerkede ulvene har ingen annen status enn andre ulver når spørsmål om skadefelling skal vurderes. Det betyr at det verken vil være lettere eller vanskeligere å få skadefelling på slike ulver, i forhold til ikke merkede ulver, sier Hambro.
Ingen skader i huden
Per i dag er det totalt 84 tilfeller hvor ulver er blitt fanget på nytt etter å ha blitt merket med radiosender i Norge og Sverige i perioden 1998-2017. Av disse ble senderen fjernet i to tilfeller fordi det ble oppdaget fuktighet/håravfall under halsbåndet, men det ble ikke registrert sår eller andre skader i huden.
I år er fem ulver merket med radiosender skutt under lisensfellinga. Statens naturoppsyn kontrollerte samtlige, uten å registrere skader i huden som følge av halsbåndet. Flere av dyrene hadde imidlertid sammenfiltret pels under halsbåndet.
Merking av dyr som inkluderer bruk av sendere, vil medføre en belastning for det enkelte dyret. Når man vurderer å merke vilt, veies dette hensynet mot den kunnskap som kan innhentes ved å bruke sendere.
Kilde: Miljødirektoratet