Terje Bredvold jobbet lenge som kundebehandler i opplysningstjenesten 1880 på Flisa. Han måtte gjøre et valg etter en tid med kroppslige plager og sykemeldinger. Enten stod pensjonistlivet eller en ny jobb for døren – han valgte sistnevnte i en alder av 60.
Terje har en lun tilstedeværelse. Verneskoene og ullsokkene er på, og den stilfulle barten og det bustete og sølvgrå håret passer godt til hans nye tittel: kirketjener.
– Jeg så annonsen tilfeldig i sommer, og anbefalte den til mine tidligere kolleger. Jeg selv tenkte på å bli pensjonist, men søkte samme kveld som fristen gikk ut, forteller Bredvold.
Det var åtte personer i rommet da Bredvold ble innkalt på intervju. Det var han ikke forberedt på, men taklet det bra.
– Hvorfor jeg fikk jobben? Nei, det må du ikke spørre meg om. Jeg er da jordnær og har evnen til å være alvorlig og bruke humor til rett tid og sted. Jeg kommer ikke til å svikte de som har gitt meg denne tilliten, sier han.
Skogfinsk kultur
Det er mange som oppsøker kirkegårder for å finne ut mer om sitt opphav. Terje Bredvold møter mange som har spørsmål, og selv er han svært opptatt av skogfinsk kultur og lokalhistorie.
– Folk lurer på hvor forfedrene deres kommer fra, og hvor de reiste til. Jeg prøver å hjelpe de som spør med å finne svar. Jeg kan faktisk gå rundt på kirkegården og kjenne til mange av de avdødes historier. Selv har jeg forfedre på alle de seks kirkegårdene, forteller Bredvold.
Terje opplever at folk lurer på hvorfor man er som man er. De ønsker å lete i røttene sine. Selv om Bredvold hele sitt liv har vært opptatt av sin egen og lokalhistorien, spør han om den interessen hos folk flest øker i takt med alder.
– Jeg tror også man kan finne svar i kirka. Her finne man sjelefred, en ro – også uten tro, legger han til.
Annerledes arbeidsdag
I noen måneder har han jobbet som kirketjener på de seks kirkene som finnes i Solør, og det er både utfordrende og spennende, forteller Terje.
– Jeg har ikke ligget søvnløs enda, humrer han.
– Men datainnstillingene på klokkene har jeg ikke helt satt meg inn i. Hører du ringeklokker i det fjerne på feil tid – da vet du hvem du kan skylde på, ler han.
Å ha sin arbeidsdag i en kirke og på kirkegården kan oppleves som spesielt.
– Jeg har alltid vært troende. Med en armlengdes avstand da, så klart.
Han forteller videre at å være tilstede i begravelser og andre kirkelige sammenhenger preger han.
– Jeg føler en nærhet til Gud. Det er noe med stemningen. Også når jeg vasker og støvsuger her i kirka alene, får jeg en respekt og kjenner på ærbødighet ovenfor både tro og menneskene som ligger gravlagt på kirkegården.
Som kirketjener har får man ulike oppgaver. Når kistene oppløses synker jorda der de lå og blir en grop. Terje arbeider ofte med å jevne ut jorden, rake og så gress.
– Jeg kjenner på respekt ovenfor den døde. Jeg vil gjøre jobben med verdighet, så fint og ordentlig som mulig. Jeg tar meg alltid god til, forteller han.
Tenker du noen gang på din egen død?
– Du treffer bra med disse spørsmåla dine, smiler han.
– Ja, selvsagt gjør jeg det. Jeg tenker på hvilket budskap jeg vil ha i sangene mine.
Vi får håpe det blir lenge til du skal planlegge det, sier jeg.
– Det som er helt sikkert er at jeg ikke får gravd min egen grav, ler han.